lørdag 31. desember 2011

Godt Nyttår


















Nytt år, nye turmuligheter.
Om jeg har noen mål på turfronten?
Tja... Hva med:

Grunnleggende forutsetning og mål:
Holde meg unna sykehusinnleggelser så langt som råd er.

1. To lengre turer per uke.
    (Definisjon av hva lengre betyr er uløselig knyttet form. Alt er som kjent relativt)
2. Gå/jogg x 1 per uke (Vår, sommer, høst).
    Skitur x 1 per uke (Vinter).

I tillegg:

1. Oppdage nytt turterreng, nye veier, nye stier...
    Fjell, vann, skog...
2. Drømmer om en tur som strekker seg over flere dager...
    Gjennom skogene mot Oslo... Rundt Mjøsa...

Et godt nytt sprekt turår!

fredag 30. desember 2011

Winter Wonderland















Vi var invitert opp til Sjusjøen.
På hytta til Den Beste og hennes kjære kone.
Det var to år siden sist vi var der oppe.
Før jeg ble Syk pike. Like før.

Vi talte fem stykker i bilen.
Min mann, Min sønn, Min sønns venninne, Moren til Den Beste og meg.
Samt vinterklær, ski og akebrett.
Ville ikke snøen komme til oss, fikk vi oppsøke snøen.

"Gærnesida" var enda dårligere stilt enn oss.
Der var det rett og slett bart.
Vårfornemmelsen var bare et steinkast unna.
Man forventet nærmest å se traktorer på jordet og full våronnsaktivitet.

Men det var forbigående.
Etterhvert som vi beveget oss oppover, trådde vinterlandskapet frem.
Det var vintersol, snødekte graner og kilometre med nypreparerte skiløyper.
En idyllisk beliggende hytte ventet på oss.
Lun, varm og imøtekommende.
Med lukt av nystekte vafler.
Mmmm.....

Etter innhogg av vafler og diverse snadder, var det duket for skitur.
Min Mann bestemte i begeistringens rus å slenge seg med Den Bestes kjære kone.
De skulle gå langt og fort. I det minste skulle hun det.
Min Mann skulle prøve å henge på.
Etter beste evne.

Barna, Den Beste og jeg skulle gå en koserunde.
Seks minusgrader, sol og silkeføre.
Den Beste hadde saft og sjokolade i rumpetaska.
Og vinterlandskapet - det var så vakkert at det nesten gjorde vondt.

Vi var ikke alene ute i løypene.
Hele spekteret av skiferdigheter og utstyrsvarianter var representert.
Alt fra olabukser, via setedalskofte til tipp topp moderne Nortug in spe outfit.
Det var tydeligvis mange som hadde valgt å feire julehøytiden til fjells.

Den Beste mente runden vår var på ca 5 km.
Det var nok å ta i. Men den var fin og akkurat passe utfordrende.
Glimrende for barn og Syke piker.

Det hadde så smått begynt å mørkne, da to svette typer fant veien tilbake til hytta.
Den ene svinset lett og kvikk rundt i stua.
Den andre ramlet stiv og støl omkull på sofaen.
To mil hadde de gått, Den Bestes kjære kone og Min Mann.
Sprekingene!

Dagen ble avsluttet med nydelig middag.
Tomatsuppe med allverdens godsaker oppi.
Og iskrem med fruktsalat til dessert.
Snakk om oppvartning i fjellheimen!

Å som vi koste oss!
Vi avsluttet en koselig dag på fjellet med spøkelseshistorier.
Men da vinden begynte å ule i pipa, mente Min sønn at det ble i skumleste laget...

I bilen hjemover hørte vi på Georgs Magiske Medisin på lydbok.
Turen gikk som en vind.
Plutselig var vi hjemme.
Til barmark og glatte smågater.
Trette og glade etter en en herlig dag på fjellet.



torsdag 29. desember 2011

Is og grus rundt Dalborgen



















Det har vært en heller sedat juleuke.
Unnskyldningene har vært mange.
Den fremste i rekken har vært holka.
"Det er så glatt ute," har vi sagt.
"Man må trå så forsiktig, lirke seg frem," har vi sagt.
"Det går for sakte. Altfor sakte".
Og skiløypene har vært fylt av barnåler i stedet for snø.

Men i dag skulle vi på tur.
Min mann, Min sønn og meg.
Brodder ble funnet frem (jeg) og sjokolade (Min sønn).
Min mann stilte med bil.
Målet for turen var Dalborgrunden.

Vi parkerte på Kopperud Skole, og tok det derfra.
Med brodder var det ingen sak.
Min manns muskler og balanseegenskaper fikk imidlertid kjørt seg.
(For ung og kjekk for brodder...)
Min sønn er vant til skøyter og lek på glatta.
For ham var isføret en kjærkommen tilleggsdimensjon ved turen.

Vi ankom parkeringsplassen på Vind uten fall.
Det vanket sjokoladepauser underveis.
Min sønn var sjef over sjokoladen.
Han hadde sett en episode av Teenage Boss,
og framsto som en relativt rettferdig sjokoladeøkonom.
Det var et viktig prinsipp at sjokoladen skulle vare runden igjennom.
Så det gjaldt å holde orden på sjokoladepengene (Melkerull).

En av de tidlige juledagene hadde det vært arrangert løp rundt Dalborgen.
Som resultat av dette var isen blitt delvis smadret med traktorkjetting.
I tillegg var veien gruset.
Med andre ord var det fine turforhold.

Gjennom skogen kunne man se resultatet av Dagmars herjinger.
Store grantrær lå hulter til bulter, med røttene sprikende i været.
Et grantre lå henslengt på et jorde.

Min Mann og Min sønn, begge uten brodder, valgte å ta en short cut mot slutten.
Veien de valgte var bratt og speilblank is.
("Yes, dette blir moro!")
Fornuftige meg, med brodder, gikk hele den grusete runden.
Vi var alle fornøyde med valget vi hadde gjort.

Vi gikk også en snartur innom Svigerfamiliens nybygde hus.
Huset er flott, og - endelig - innflyttingsklart.

søndag 25. desember 2011

Gavedryss...





















Etter den søte kløe, kommer den sure svie.
I allefall for Syke piker.
Men du verden så deilig det var å være "frisk" på juleaften.
Det er lenge siden, det...

Og det vanket omtenksomme turgaver til Syk pike.
Ulltrøye, treningstights, selbuvotter, ullsokker og pulsklokke.
Og ny mobil med GPS og kilometerteller.
I tillegg skal jeg kjøpe piggsko for gavepenger.
Og jeg har - så langt - unngått innleggelse på sykehus!

Så nå gjelder det bare å mestre de tekniske duppedittene.
Deretter blir det ut på tur.
Men ikke i dag...


lørdag 24. desember 2011

Gledelig jul





















Endelig.
Juleaften.
Hjemme.

Følte meg litt rastløs.
Det skyldtes ikke lengten etter Julenissen
og pakkene hans.
Jeg er stor jente nå.
Formen virket ok.
Neppe noe muffins i sykdomsgata på gang.
(Gud forby)
Kanskje skyldtes det kakene.
Det hadde blitt noen av dem på morgenkvisten...
Uansett årsak - jeg måtte ut på tur!

Min mann skjønte tegninga,
og tilbød seg på gentleman-vis å kjøre meg x antall km bort fra hjemmet.
Så kunne jeg selv finne veien hjem.
Litt sånn Hans og Grete-aktig.
Jeg tok i mot tilbudet med takk.

Han slapp meg av ved Dalborgen.
Jeg følte meg rent lykkelig der jeg trasket ut i julekvelden.
Det var så stille, så stille.
Møtte et par andre turgåere.
Det var alt.

Etterhvert som jeg nærmet meg byen,
kjente jeg duften av ribbe.
Trafikkbildet var preget av festkledde mennesker i bil.
Underveis hørte jeg kirkeklokkene ringe inn til gudstjeneste.

Jeg nærmet meg huset.
Ikke Peppekakehuset i Hans og Grete.
Men Solhuset.
Fylt av deilig ribbelukt og mennesker jeg er glad i.
Gledelig jul!

lørdag 17. desember 2011

Fjerde søndag i advent. Snøføre.
















Det var fjerde søndag i advent.
Ute var det sol, snø
- og etter sigende suverent skiføre.
Vår kjære sønn skulle i formiddagsbursdag.
Dermed var det duket for denne vinterens første skitur.
Trodde jeg...

For der hadde jeg foregnet meg.
Min Mann er nemlig ihuga QPR fan.
QPR er tilbake i Premiere Leage etter 15 lange år i Looser Chip
(fotballterminologi, I know).
Og denne dagen skulle QPR spille mot Man U.
På blanke formiddagen!
Og siden jeg ikke kan kjøre bil (konf. Syk pike)
- og vi bor midt i byen (langt til nærmeste skiløype) -
ble det ingen skitur.
Kort fortalt.

I stedet ble det litt forsiktig julevask.
(Og du og du - det trengtes...)
Etter denne kraftanstrengelsen, trodde jeg ærlig talt at tur var utelukket.
For jeg var sliten
Jeg var ør i hodet.
Og litt sur...
Men tur ble det.

Jeg skulle egentlig bare prøve snøføre.
Slik gikk det ikke.
Turen ble faktisk ganske lang.
Dagens form tatt i betraktning.
Den foregikk i rolig tempo
med Knausgård på øret (Min Kamp 4).
Og knakende snø under skosålen.
Det var egentlig ganske fint.

QPR tapte forøvrig.
2-0.

fredag 16. desember 2011

Bambi på isen














Vi har hatt noen dager med kakelinne.
Eller godt, gammeldags holkeføre.
Med andre ord - det er hault ute.
Eller skal vi si glatt?
Isglatt...

I går falt det store snøkjerringer fra himmelen.
Nå er alt hvitt, vakkert og pyntet til jul.
Ute.
Men under alt det hvite - fremdeles veldig glatt...
Så det har vært lite turgåing.
Konferer "Bambi på isen"...
Minner meg forresten på at det bare er èn uke igjen til juleaften.
Og at jeg ønsker meg tursko med brodder til jul:-)

tirsdag 13. desember 2011

All I want for Christmas...











I dag er det 13. desember og Luciadagen.
På tide å publisere årets ønskeliste...

1. Unngå sykehusinnleggelse i julen.
2. Skiføre, 5 kuldegrader og klarvær.
2. Foret Swix skidress, todelt.
3. Kilometertellerdings.
4. Sko med brodder
5. Spark
6. Varme votter
7. Lue

Jeg ønsker meg også kulturelt påfyll i form av bøker og filmer.
(Se min andre blogg - Tyttebæret).
Og selvfølgelig Fred på jord.
Og smør til alle...


søndag 11. desember 2011

Tredje søndag i advent










Min Sønn er i utgangspunktet et selektivt B-menneske.
Det vil si at han er B- menneske på hverdager.
Og et strålende opplagt A-menneske på helg
I adventstiden konverterer han derimot til A-menneske på fulltid.
Stikkordet er adventskalender...

I dag er det altså tredje søndag i advent.
I tillegg til adventskalender, betyr det tenning av adventslys.
Og deklamering av adventsvers.
Dette er Min Sønns ansvarsområde.
Han skrider til verket med stort alvor, stolthet og glede.
Og ekstra lange fyrstikker.
Det hele toppes med en gedigen frokost.
Virkelig, altså. Vi nærmer oss 1. juledag standard...

Frokosten er av et slikt omfang, at det nærmest er påkrevet
å bevege på legemet i etterkant. Etter en strekk på sofaen...
Min Sønn og jeg kledde oss for kulde og snø, og la i vei.
Men vi hadde ikke gått langt og lenger en langt, før naturen krevde sitt.
Min sønn hadde satt til livs x antall skiver til frokost.
Nå ville de ut. Med en gang!
Takk og lov for mobilen.
Når nøden er størst, er Min Mann nærmest.
Han kom i utrykningsfart, og kjørte oss den siste (lange) biten opp til Eiktunet.

Og med loffskivene ute av systemet, ble det til og med plass til en vaffel...
Stemningen inne på Eiktunet var julekoselig.
Langbord, røde duker, julestjerner og levende lys.
Fred og ro.

På Øverby så vi noen entusiastiske skiløpere.
Det var ikke mye snø de hadde under skisålene.
Men frekvensen og iveren var det ingen ting å si på.

Min Sønn og jeg gikk hele veien hjem.
Og vi koste oss!
Med småprat.
Og diverse spørsmål fra Batman universet.
Og noen fra Harry Potter.



fredag 9. desember 2011

Å slutte mens leken er god...
















Å begynne og jogge er en besnærende idè.
Selv for Syke piker.
Kjenne hjerte slå, pusten gå og varmen bre seg i kroppen.
Men kobinasjonen dialyse, hjerneblødning og jogging
er neppe den aller beste...

Denne uken har vært preget av vonde knær og svimmelhet.
Gårsdagen ble i sin helhet tilbragt i horisontalen.
Jeg må dermed bite i det sure eple og kaste inn håndkle:
Min private joggebølge er herved erklært avsluttet.
For denne gang.

Nå går jeg tilbake til bloggens opprinnelige idè:
Gode opplevelser på tur.
For det er jo tur jeg elsker!

Nå har snøen kommet, også.
Og kuldegradene.
Så da er det bare å pakke på seg varme klær
og nyte vinteren...

onsdag 7. desember 2011

Den aller første snøen
















Onsdag.
Og det betyr i disse dager tur- og joggedag.
I dag var det 6 kuldegrader og barfrost.
Men veiene var tørre og fine. Og det var sol.
Likevel burde jeg nok tatt på meg en ekstra stilongs...

Turen gikk i etterhvert kjente motbakker opp mot Eiktunet.
Siden det var småhustrig, prøvde jeg å gå på litt.
Formen har blitt merkbart bedre - måtte det vare leeenge...

Jeg passerte Eiktunet uten noen nevneverdig pause:
i dag fikk utsikt være utsikt...
Øverby Stadion var nemlig det egentlige målet for dagens tur.
For her skulle det jogges.
Eller - rettere sagt - her skulle gå og jogges.

Løypa var dekket med et tynt lag av frost,
men det var likevel ikke spesielt glatt.
Og løypa er stort sett uten utfordringer i form av bratte stigninger.
Det er rett og slett en fin løpetrasé for nybegynnere.

Jeg er nå kommet frem til uke 2, dag 1 i Grete Waitz sitt løpeprogram.
Løpeprogrammet for oss som begynner på scratch.
Eller i mitt tilfelle - Scratch minus (finnes det?).
Dagens program ser slik ut:

5 minutter gange
1 min jogg / 1 min gange x 4
2 min jogg / 2 min gange x 2
1 min jogg / 1 min gange x 2

I det jeg skulle begynne å jogge, kom en dame med barnevogn.
Ganglaget var kjapt.
Så kjapt, at hun med største sannsynlighet ville passere meg.
Selv om jeg jogget.
Den ydmykelsen ville jeg gjerne unngå.
Så da hun valgte å gå mot klokka, gikk jeg med.
Mot venstre. Hjerteveien.

Det gikk sakte, sakte, sakte.
Og jeg kjente noen mistenkelige vondter knyttet til senefestet på innsiden av knærne.
( Bør kanskje legge inn en sykkeløkt i uka? Evt litt styrke? Hmm...)
Men utover det gikk det ganske greit.

På tur hjem begynte det å snø.
Den aller første snøen.
Riktignok bare noen ganske få fjoner.
Men snø er snø.
Og snø gir gir næring til godfølelsen før jul.
Det er tross alt 7. desember...

søndag 4. desember 2011

Andre søndag i advent






















Hva passer bedre enn en frisk morgentur før frokost,
denne andre søndagen i advent?
Nattens kuldegrader hadde farvet gresset hvitt.
Veiene var bare, men med enklete glatte partier.
Men hallo! Det er 4. desember...

Altså. Jeg har lest boka Løp din egen maraton.
Men jeg har ingen planer om faktisk å løpe maraton.
Dialysepasienter bedriver ikke denslags.
Derimot kommer dialysepasienter relativt ofte kjørende til behandling.
I rullestol. For dialysebehandling er krevende, slitsomt, tappende.
Musklene forsvinner, og med dem kreftene.
Mange blir avmagret, underernært.
Det er dette jeg kjemper mot.
Jeg ønsker å holde meg så frisk som overhode mulig gitt min livssituasjon.
Jeg ønsker å beholde min integritet som menneske og oppnå god livskvalitet.
Jeg ønsker å være en god mor, en god ektefelle, en god venn.
Det er her treningen kommer inn.

Jeg har kommet frem til uke 1, dag 3 i Waitz sitt treningsprogram.
Treningsprogrammet for absolutte nybegynnere:
Gange 5 minutter
Jogg 1 minutt / Gå 1 minutt x 7
Gange 5 minutter
Tilsammen 22 minutter.
Jeg har funnet en runde som er ganske flat og fin.
Og hvor det er mulig å utvide distansen ettersom programmet blir mer krevende.
Det vil si i uke 3...
Jeg gledegruer meg.