fredag 27. april 2012

Prominade.

Mine ambisiøse planer om å fullføre Oslo Maraton (10 km)
i gå/joggetempo henger i en tynn tråd.
Nå er en ny luftveisinfeksjon under oppseiling.
Av den litt guffne typen, med mye gørr.
Blir lite løping av det.

Men en tur måtte vi få til, Kahlua og jeg.
Dvs - Kahlua vil helst holde seg nær huset.
Hun må lokkes og lures de første 500 meterene.
Men så går det greit.
Litt sånn ute av øye, ute av sinn...

I dag tenkte jeg at vi skulle prominere.
Kahlua elsker Mjøsstranda.
Der kan hun springe løs og la ørene flagre.
Så kan jeg innkassere all beundringen.
For denne henrivende og ekstremt lydige hunden.
Hunden som kommer på komando,
som venter på komando og er snill som dagen er lang.
Gull å overta en slik fantastisk hund!

På turen møtte vi årets første teltturist, som tok morgenvasken sin i Hunnselva.
Kahlua møtte dvergdachsen Mia. Mia var livlig og glad.
Kahlua var først forsiktig og prøvende, deretter var de gode venninner.
Og jeg fikk min første ute-på-tur dachs-prat.

Jeg fikk bekreftet at Kahlua ikke jager ender,
men linerler var mer spennede...
(har hun blitt påvirket av å bo i hus med to katter?)
Det samme var fersk fuglemøkk...
(hun ruller seg ikke i det, heldigvis - der går grensen for vår fine frøken.)

I dag ble det altså prominade.
Men Mjøsstranda er egentlig ypperlig egnet for gå/jogg...
Bare forkjølelsen forsvinner.

lørdag 21. april 2012

Mange bekker små
















Det har blitt mange småturer den siste tiden.
Ingen ordentlig langturer.
Kahlua - den vakre dvergdacsen familien har til låns -
liker å springe løs langs Mjøsstranda.
Så da blir det sånn.
I og for seg en utmerket tur for Syk pike, også.
Men som sagt - savner de lange turene.
For meg vil det si turer over 5 km.
Men litt er uansett bedre enn ingenting.

søndag 15. april 2012

Snøkjerringer og kjerringråd...

Formen er ikke all verden om dagen.
Gråvær og snøkjerringer er heller ikke videre motiverende.
Men det gjelder å ikke gi opp.
Så - mens min sønn var med en kompis i Svømmehallen,
valgte Min mann og jeg å gå tur.
Det vil si:
Jeg bestemte at vi skulle gå tur.
Min mann ble med.

Når det er surt og rått, er blådressen god å ha.
Blådressen er en varm utedress av typen man bruker i barnehagen.
Både barn og voksne.
Den er kanskje ikke superlekker.
Men veldig praktisk.
Og varm.

Som sagt formen er ikke helt på topp.
Men vi kom oss rundt "Lille Dalborgen".
Med bare en liten pause i den siste oppoverbakken.
Nå ligger jeg rett ut i senga. Utslått.
Med litt godvilje kan det kanskje kalles restitusjon?

Ps: Min tante fortalte følgende i går (da det var strålende sol):
Etter gammel værkunne, skal dagens vær (altså gårsdagens) holde seg i 7 uker.
Så feil kan man ta...


søndag 8. april 2012

Første påskedag

Min sønn valgte å tilbringe første påskedag i kirken.
På bakerste benk. Sammen med Nabojenta og en tegneblokk.
Min mann og jeg lovpriste påsken utendørs.
På tur rundt Dalborgen. Sammen med Kahlua.
Det var nydelig! Vi gikk hele runden.
Bare avbrutt av ei kvilestund på en benk nedenfor Fredeng.
Med storslagen utsikt over Mjøsa.
Der møtte vi også en langhåret katt. Helt kritthvit. Som snø.

Etter kirke- og turtid, sådde Min sønn og jeg blomsterfrø i muffinsformer.
Georginer, cosmo, ringblomster og jordbær. Og karse.
Min sønn var riktignok litt bekymret for de manglende utsiktene
til sjokolademuffins i tiden fremover...

På kvelden klemte vi til med påskerådyr.
I selskap med Mor og Far Godhjerta.
Oi-oi-oi - det var gode saker!
Og koselig selskap!

Sliten, men fornøyd, etter en begivenhetsrik dag.
I morgen er det atter dialyse...
Så da er det bare å vinke farvel til go`formen.
For denne gang.






lørdag 7. april 2012

Påskestemning på Knapphaugen













Man trenger ikke å dra til fjells i påsken.
Hva er bedre enn en tur med gode naboer
opp til en av Gjøviks "fjelltopper" - Knapphaugen?
Tenne opp bål. Kjenne sola varme i ansiktet.
Og grille pølser og pinnebrød.
Herlig!

En annen "storfamilie" hadde valgt samme "fjelltur"
De brakte i tillegg med seg hjemmelaget påskequiz.
Ikke noe å si på påskestemninger der i gården heller,
med andre ord!

Til og med Påskeharen fant veien til byen.
I år hadde den opptil flere påskeoverraskelser på lur.
Til Min sønns store glede!

God påske!

torsdag 5. april 2012

Dalborgen

Min Mann har påskeferie.
Det innebærer noen fine turer i tosomhet.
Samt med den lille mørke prinsessen - Kahlua.

I dag sto Dalborgen for tur.
Jeg er så glad i landskapet der oppe: skogen, jordene, utsikten.
Når man går Dalborgen ferdes man i et kulturlandskap.
Det gir en følelse av hjemme.

onsdag 4. april 2012

Bråstadvika i vårsol















Deilig tur i vårsol langs Mjøsa.
Med familie, en sykkel og en hund.
Påskeferie.
Nydelig!

søndag 1. april 2012

Aprilsnarr...

Min mann var i førtiårslag i går.
Det var et særdeles trivelig førtiårslag.
Av den typen som innvolverer promille
og spasertur i de sene nattetimer.
Og en bil som må hentes dagen derpå.

Jeg er Syk Pike og har fått forbud mot bilkjøring.
Dermed måtte Min mann ut på tur.
Sammen med Min sønn og meg.
Og den lille skjønnheten Kahlua.

På vei ut døra fikk vi telefon fra en venn.
En venn bosatt i Hole kommune.
Han og sønnen befant seg etter sigende på en fotballbane.
En fotballbane her på Gjøvik.
Faktisk ikke langt unna gata vår.
Men de manglet fotball.
Om vi ikke kunne ta en tur - og ta med oss en fotball?

Vi ante ugler i mosen. Konspirasjonsteoriene blomstret.
Selvfølgelig prøvde han å narre oss.
På en fotballbane du, liksom.
Her på Gjøvik.
Uten fotball...
Særlig!

Men der var han.
Både vår Hole-venn og hans sønn.
Sammen med en fotball - men av det heller skrale slaget.
Heldigvis bragte vi med en ball...

Enden på visa var at Min sønn ble igjen på fotballbanen.
Mens Min mann og jeg gikk tur.
Etter å ha lurt oss selv trill rundt...

Bilen var parkert like ved Eiktunet.
Noe som betød bare oppoverbakker.
Og for anledningen: Vind, haglbyger og snøvær.
Herlig...

Men vi kom oss opp til toppen og fikk hentet bilen.
Og etterhvert noen kalde karer og en fotball.