Vi har akkurat rundet 2013.
Dessuten skal jeg snart innlegges på sykehus.
Begge deler fungerer som bensin for turmotoren.
Jeg bare må ut!
I dag måtte Kahlua og jeg forsere uforutsette hindringer.
På vei gjennom Ulsrudskogen, møtte vi en hel gjeng med
gravemaskiner, lastebiler og orangekledde menn.
Vi ble galant geleidet forbi et gedigent krater.
Kantene omkring var glatt gjørme og is.
Men Kahlua satt på armen og jeg hadde pigger under skoa,
så det var aldri noen fare for at vi skulle skli uti.
Heldigvis, for krateret inneholdt noe som så ut til å være en enorm septiktank.
Jeg hadde tenkt å følge Trondheimsveien tilbake, men der var det holkeføre.
Så vi fortsatte nedover mot Bråstadvika.
Kunne kjenne at kulda ble stadig mer bitende ettersom vi nærmet oss Mjøsa.
Langs Mjøsstranda var det plutselig slutt på brøytinga.
I begynnelsen bar jeg Kahlua, før jeg oppdaget at et tynt skarelag hindret henne i å synke ned i snøen.
Men jeg måtte vasse. Det var tungt og mobilen var i ferd med å lade ut.
Jeg var et øyeblikk bekymret - ville vi bli sittende fast der i snøen?
Men vi kom oss til slutt over på tørt land.
Da var jeg så sliten at vesle Kahlua nærmest måtte dra meg opp den siste dryge bakken.
Stakkars liten.
På turen fikk jeg tatt bilder av en liten fiskehytte.
Kanskje jeg kan leie den på vårparten?
