fredag 3. august 2012

Reparere, preparere...





















Sommerferien startet på sykehus.
Selvfølgelig ingen drømmestart.
Nyrefunksjonen fikk seg en (ny) knekk.
Og bloggen har ligget brakk.

Det siste skal jeg nå forsøke å gjøre noe med.

Første meddelelse:
I et glimt av selvinnsikt, har jeg gitt opp drømmen om Oslo Maraton.
I hvertfall for nå.
Den beste og Håndballdronningen tar i stedet over stafettpinnen.
Det er særs gode (og spreke) erstattere.
Så får det heller være at en av dem (begge kvinner) løper med navnet til Min mann på brystet.
Kanskje Min mann og jeg blir å finne blant publikum.
På et rolig strekk av løypa.
Om noe slik finnes.

Andre meddelelse:
Pulsklokka mi har begynt å virke igjen.
Rettere sagt kilometertelleren, som jeg finnes mest interessant.
Den hverken pep eller protesterte.
Det er lovende for fremtidige turer.

Følte meg i det hele tatt i det tekniske hjørnet i dag.
I allefall en liten stund.
Fikset nemlig opptil flere kopper kaffe på Min manns litt kompliserte kaffemaskin.
(Brukte dog ikke steamer). Inntil den ene knappen etter den andre begynte å lyse rødt.
(Min mann var borte). Jeg åpnet diverse luker og rom. Fylte på vann her og kaffe der.
Skrudde av og på maskinen (Svenskeknappen) og dreiv på.
Til slutt puttet jeg på en stor, hvit rensetablett.
(Bruksanvisningen fikk imidlertid ligge i ro).
Da kom Min mann hjem. Fortvilet. "Hva har du gjort!?!"
Jeg forklarte skyldbetinget om mine kaffebravader og tekniske utskeielser.
Han begynte straks å fikle med maskinen (Også han uten bruksanvisning).
Mens jeg lurte på om garantien dekker skader påført av ukynnig kaffekoker...
Heldigvis endte det godt. Min mann reddet dagen.
Og fremtidig kaffeglede.

Tredje meddelelse:
Jeg har gått tur om Bråstadvika og spist villbringebær på veien.
Med pulsklokke på armen og en kropp som tilsynelatende virker.
Og det er sommer enda en stund.
Livet er slett ikke det verste man har.
Og om litt er kaffen klar...