Fjerde søndag i advent. Snøføre.

Det var fjerde søndag i advent.
Ute var det sol, snø
- og etter sigende suverent skiføre.
Vår kjære sønn skulle i formiddagsbursdag.
Dermed var det duket for denne vinterens første skitur.
Trodde jeg...

For der hadde jeg foregnet meg.
Min Mann er nemlig ihuga QPR fan.
QPR er tilbake i Premiere Leage etter 15 lange år i Looser Chip
(fotballterminologi, I know).
Og denne dagen skulle QPR spille mot Man U.
På blanke formiddagen!
Og siden jeg ikke kan kjøre bil (konf. Syk pike)
- og vi bor midt i byen (langt til nærmeste skiløype) -
ble det ingen skitur.
Kort fortalt.

I stedet ble det litt forsiktig julevask.
(Og du og du - det trengtes...)
Etter denne kraftanstrengelsen, trodde jeg ærlig talt at tur var utelukket.
For jeg var sliten
Jeg var ør i hodet.
Og litt sur...
Men tur ble det.

Jeg skulle egentlig bare prøve snøføre.
Slik gikk det ikke.
Turen ble faktisk ganske lang.
Dagens form tatt i betraktning.
Den foregikk i rolig tempo
med Knausgård på øret (Min Kamp 4).
Og knakende snø under skosålen.
Det var egentlig ganske fint.

QPR tapte forøvrig.
2-0.