Av og til finner man seg selv i en surrealistisk setting.
I dag var en slik dag.
I vår familie betyr første mai tog og softis.
I år droppet vi toget til fordel for skogstur sammen med mor og far Godhjerta.
Det viste seg å være et særdeles klokt valg.
Årets første maidag var særdeles solfylt og varm.
Min sønn, Kahlua og jeg trasket de lange bakkene opp mot Eiktunet.
Min mann startet opp litt senere - han orket ikke gå sååå sakte...
Og det tok tid. Så lang tid, at far Godhjerta fant det best å møte oss.
Med bil.
Dermed ble vi fraktet siste biten inn i skogen.
Der ventet et blåveisteppe dekket med et fantastisk måltid.
Det var som å tre inn i en slags moderne utgave av Babettes Gjestebud.
Hør bare:
Forrett: Røkt elghjerte, gravet elgfilet, skogsbæryoghurt og ristet brød.
Hovedrett: Grillet elgbiff, skogssoppstuing, potetsalat med vinagrette og frisk salat.
Dessert: Vannbakkels med hjemmelaget vaniljekrem og friske bær.
Disse herlighetene kom i følge med vin og deilig eplejuice.
Så var det bare å sitte der i glenna i skogen på et blåveisteppe,
med sola i ansiktet og hinsidig god mat på tallerkenen. Og nyte.
Og jammen sang svarttrosten noen triller for oss, også.
Det manglet bare at en elg kom luntende forbi...
Helt surrealistisk. Helt fantastisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar