Min siste langtur (alt er relativt - men i min verden er 8 km en lang tur)
ble foretatt lørdag 8. september. Det er snart 4 uker siden.
Disse ukene har vært preget av invalidiserende medikamentelle bivirkninger.
Som kuliminerte i besvimelse, blålilla blodutredelser og blålys!
(tirsdag 18. september).
Men i dag hadde jeg bestemt meg.
Jeg hadde bedrevet mental trening.
Gått gjennom løypa i hodet.
Opparbeidet meg et intenst ønske.
Et intenst ønske om tur.
Ordentlig tur.
Med oppover- og nedoverbakker.
Og lengde over noen hundremeter.
I dag skulle Dal-borgen gjenerobres!
Men jeg måtte ha med meg mine våpendragere:
Min mann, Min sønn og hunden Kahlua.
Dagen startet med gråvær og regn,
men i det vi trådde ut av bilen tittet sola frem.
Også den var på vår side.
Høsten er en vakker tid.
Vi plukket blader med ulike former og farger.
Forsøkte å lære oss navnet på noen av dem.
Lønn - rogn - bjørk - osp - ask - gran - furu...
Quiz er i det hele tatt en yndet aktivitet når familien er på tur.
Spennet er stort: Harry-Potter universet, Star Wars, geografi, frukt.
Og - altså - blader.
Og vi kom oss rundt.
Vi kan igjen titulere oss som riddere av Dal-borgen.
Det er en god, god følelse!
Håper det blir mange turer å dokumentere fremover.
Både korte og litt lengre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar