Postomania

I det siste har familien blitt bitt av turorienteringsbasillen.
Det vil si -
Min sønns orienteringsglede har en klausul:
Den sier at han må ha med seg noen.
Noen andre enn oss foreldre.
Aller helst barn. Minst èn.
Men gjerne mange.
Og det er helt greit.
For denne form for orientering fenger tydeligvis flere.
Og er en fin måte å komme seg ut i skogen på.
Spennende er det, også.

Neste gang må vi forresten ha med oss kompass.
For sist gikk vi på en real bom.
Det var rett og slett en post vi ikke fant.
Men neste gang tar vi`n - sniken...