Aprilsnarr...

Min mann var i førtiårslag i går.
Det var et særdeles trivelig førtiårslag.
Av den typen som innvolverer promille
og spasertur i de sene nattetimer.
Og en bil som må hentes dagen derpå.

Jeg er Syk Pike og har fått forbud mot bilkjøring.
Dermed måtte Min mann ut på tur.
Sammen med Min sønn og meg.
Og den lille skjønnheten Kahlua.

På vei ut døra fikk vi telefon fra en venn.
En venn bosatt i Hole kommune.
Han og sønnen befant seg etter sigende på en fotballbane.
En fotballbane her på Gjøvik.
Faktisk ikke langt unna gata vår.
Men de manglet fotball.
Om vi ikke kunne ta en tur - og ta med oss en fotball?

Vi ante ugler i mosen. Konspirasjonsteoriene blomstret.
Selvfølgelig prøvde han å narre oss.
På en fotballbane du, liksom.
Her på Gjøvik.
Uten fotball...
Særlig!

Men der var han.
Både vår Hole-venn og hans sønn.
Sammen med en fotball - men av det heller skrale slaget.
Heldigvis bragte vi med en ball...

Enden på visa var at Min sønn ble igjen på fotballbanen.
Mens Min mann og jeg gikk tur.
Etter å ha lurt oss selv trill rundt...

Bilen var parkert like ved Eiktunet.
Noe som betød bare oppoverbakker.
Og for anledningen: Vind, haglbyger og snøvær.
Herlig...

Men vi kom oss opp til toppen og fikk hentet bilen.
Og etterhvert noen kalde karer og en fotball.