Av og til orker man bare ikke.
Dagen derpå dialyse, er det ofte slik.
Da er det deilig at noen ringer og "drar" deg med ut.
Kjører deg til et sted med lettgått terreng.
Har med seg ryggsekk med rykende varm te og boller.
Og et varmende, tovet ullunderlag til å sitte på.
I dag gjorde Mor Godhjerta nettopp det.
Det gjorde fantastisk godt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar