fredag 16. november 2012

Det spøker på Ås gård



















Fredagkveld kjørte fire familier kolonnekjøring oppover en smal, skakkkjørt gårdsvei.
Bilene rommet tilsammen 7 voksne og 8 barn.
Ferden endte ved et nedlagt gårdsbruk på toppen av Gjøvik.
Den engang så erverdige Ås gård.

Vår var en av de fire familiene.
Vi hadde med varm sjokolade, pepperkaker - og rikelig med lommelykter.
For i kveld skulle det jaktes på....
SPØKELSER...

Vi rigget oss til med pledd og lyslykter.
Pepperkakene hadde ikke mer enn så vidt kommet på bordet,
da et voldsomt skrik skar gjennom kald kveldsluft.
Og man kunne skimte noe hvitt fare forbi i ett av gårdshusets mange tomme vinduer.
Et spøkelse!

Ungene hylte.
Tårer begynte å renne.
Et par av barna tok frem hjemmelagde spøkelsesvåpen.
Lommelykter ble tent og rettet mot huset.
Her måtte det trøstes og utforskes.
Parallellt.

En stor gjeng nærmet seg huset uten dør og med vinduer uten glass.
Og uttrykket "sammen er vi sterke" viste seg å holde vann.
For selv om stadig nye skrik steg opp fra husets mørke innside,
og man kunne se noen bevege seg i begge hustes etasjer,
våget spøkelsesjegerne seg stadig nærmere.
Noen av dem utfordret til og med spøkelsene.
Og tilbød dem pepperkaker.
Med skrekkblandet fryd.

For både voksne og barn lo og hylte om hverandre.
Riktignok var vi på spøkelsestur,
men at vi faktisk skulle oppleve virkelige spøkelser
- dèt var mer enn vi hadde våget å håpe på!

Så - plutselig ble det tyst fra huset.
De modigste av spøkelsesjegerne våget seg inn.
Der var ingen!
Spøkelsene var sunket i jorda.
Gått opp i røyk.
Eller hva det nå er spøkelser gjør.

Vi satte oss ned med kakaoen og pepperkakene
- endelig kunne vi nyte den klare natten og utsikten over Mjøsa og Sørbyen.
Mens vi snakket om kveldens mektige opplevelse:

Hvor var de?
Hvem var de?
Hva hadde vi egentlig vært med på?

De ivrigste fortsatte å søke etter spøkelser.
Og håpet i det lengste at spøkelsene ville dukke opp på nytt.
Det gjorde de imidlertid ikke.
Men kanskje en annen natt...
Hvem vet...?

Hyyyyyyyyyyl!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar