Bergstoppen

Gårsdagen ble tilbragt i sengen.
Med hodepine, svimmelhet og kvalme.
Og total utmattelse.
Med andre ord en relativt vanlig dag "på jobben".
Som i disse dager betyr medisinsk behandling.

I dag våknet jeg imidlertid til sol og sommertemperatur, denne aller siste dagen i september.
Etter at kropp og hode hadde kommet seg litt til hektene, var det bare en ting å gjøre:
Snøre på seg joggeskoene, og legge ut på "fjelltur".
"Fjellet" jeg skulle bestige, er vel strengt tatt ikke noe fjell.
Det er heller en ruvende topp i innlandslandskapet,
med nydelig utsikt over Mjøsa, Gjøvik og Totenlandet:
Bergstoppen.
Et perfekt mål for en tur en strålende klar høstdag.

Men ville jeg klare det?

Det gikk saaakte oppover mot Tranberglia og Berg Gård.
Og mange ganger var det fristende å ta andre veivalg, finne et lettere turalternativ.
Droppe de drøye, uendelig lange oppoverbakkene.
Ved mer enn en anledning var jeg like ved å gjøre nettopp det.
Og måtte jeg egentlig gå helt opp på Bergstoppen?
Eiktunet var jo også et knallbra mål?

Men jeg kom meg helt til topps.
Og belønningen var helt fantastisk.
Svett på ryggen og sliten i kroppen, kunne jeg nyte min medbrakte sjokolade og iskalde plommesaft.
Alt dette, mens jeg nøt en av de vakreste utsiktene innlandet har å by på.
Herlig!

Og om ikke det var nok:
Hjemveien la jeg over nytreskede jorder.
Ingenting er som gyldne stråstubber som svisher mot skotuppene.
Det gir en følelse av frihet å vandre over jordene om høsten.
En helt egen lykkefølelse.
Kan anbefales:-)