tirsdag 6. mars 2012

Oslo Maraton















Min Mann og jeg har meldt oss på Oslo Maraton.
Det vil si - jeg har meldt oss på Oslo Maraton.
Ikke Maraton Maraton.
Ikke en gang Halvmaraton.
(Min realitetsbrist er ikke helt total).
Men 10 kilometer skal bli utfordrende nok.
Særlig når man er Syk Pike.
Det er her Min Mann kommer inn i bildet.
Han skal være min private ledsager.
Og Superhelt.
Som kan bære meg ut av folkemassene om det skulle knipe.

Det har forresten begynt å knipe litt, allerede.
Strategien var nemlig å starte treningen 1. mars.
Det har en gjenstridig luftveisinfeksjon satt en effektiv stopper for.
Lungene er tidvis på vei opp gjennom halsen.
Og ingen lunger, ingen løping.
Det er pokker meg vanskelig nok å løpe uten nyrer.

Nå har jeg da heller ikke tenkt å løpe.
Planen er å gjennomføre i en blanding av gå og jogg.
Eventuelt kun gå - det har jeg etterhvert blitt ganske god på.
Selv om det heller ikke går særlig fort.
Og jada - jeg starter i aller siste pulje.
Her skal ingen sinkes av Syk Pike.
Min realitetsbrist er som sagt ikke helt total.

Men moro skal det bli.
Om jeg bare får lungene på plass igjen, da.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar