Måneskinnstur...

Det var klarvær og fullmåne - nesten.
Kanskje vi skulle prøve oss med en dose frisk luft før leggetid?

Min sønn var strålende positiv.
Han har vært på måneskinnstur før.
Med bål, pølser og mashmellows.
Og et virvar av barn og voksne som omkranser bålet.
Da det gikk opp for ham at kveldens tur hverken involverte pølser eller bål,
og at turfølge kun var to stk foreldre, sank begeistringen noe.

Vi hadde gjort mange og til dels iherdige forsøk på å hale med oss flere barn ut på tur,
men til ingen nytte. Alle var opptatt.
Med skitrening, dans, fiolinspilling, munnspill, hip-hop: You name it.
Også var det tre stykker som rett og slett ikke gadd. Og det er jo en ærlig sak.

Men måneskinnstur er populært hos husets yngste beboer.
Det innebærer blant annet en mulighet til å skyve litt på leggetiden.
Dessuten er det litt magisk...

Vi kjørte bil opp til Eiktunet, og startet turen derfra.
Vi gikk delvis over på vei, delvis over jordet.
Luften var klar og kjølig. Månen lyste rund og forlokkende.
Og på toppen - hvilken utsikt!

Min sønn satte seg på "vår faste plass"og koste seg med et par kjeks.
Alt mens han betraktet fullmånen og kikket etter elg.
Det nærmeste vi kom elgsafari denne kvelden, var likevel spredte hagleskudd i det fjerne.

Mens min sønn og jeg snakket om elg, Harry Potter og fullmåne,
fortærte Min mann alle de medbrakte druene.
Uten at Min sønn og jeg så mye som fikk smake på godsakene.
Min mann påsto at han hadde trent intervaller opp til toppen,
og derfor trengte påfyll med druesukker. Eller karbohydrater.
Jeg spurte litt uforstående hva han egentlig mente med "intervaller"?
Min mann påpekte da at Min sønn og han hadde hatt et par strekk med kappløp opp mot toppen.
Dessuten måtte han til stadighet stoppe og vente på meg.
Noe han beskrev som hvile mellom intervallene.
Derfor - altså - fortjente han hver eneste lille drue.

Mens han fullførte sin argumentasjonsrekke, kom en flokk svette mannfolk gampende forbi.
I høyt tempo. Et tempo som definitivt kvalifiserte til en drue eller fem.
Uten at det lot til å affisere Min mann nevneverdig.

Derimot var han kald.
Det var på tide å ta fatt på nedoverstigningen.
Min sønn tok snarveien over jordet, og løp som en virvelvind i måneskinnet.

Kveldsturer er deilige.
Dette bør gjentas.
Fullmåne eller ikke.