Gledelig jul

Endelig.
Juleaften.
Hjemme.

Følte meg litt rastløs.
Det skyldtes ikke lengten etter Julenissen
og pakkene hans.
Jeg er stor jente nå.
Formen virket ok.
Neppe noe muffins i sykdomsgata på gang.
(Gud forby)
Kanskje skyldtes det kakene.
Det hadde blitt noen av dem på morgenkvisten...
Uansett årsak - jeg måtte ut på tur!

Min mann skjønte tegninga,
og tilbød seg på gentleman-vis å kjøre meg x antall km bort fra hjemmet.
Så kunne jeg selv finne veien hjem.
Litt sånn Hans og Grete-aktig.
Jeg tok i mot tilbudet med takk.

Han slapp meg av ved Dalborgen.
Jeg følte meg rent lykkelig der jeg trasket ut i julekvelden.
Det var så stille, så stille.
Møtte et par andre turgåere.
Det var alt.

Etterhvert som jeg nærmet meg byen,
kjente jeg duften av ribbe.
Trafikkbildet var preget av festkledde mennesker i bil.
Underveis hørte jeg kirkeklokkene ringe inn til gudstjeneste.

Jeg nærmet meg huset.
Ikke Peppekakehuset i Hans og Grete.
Men Solhuset.
Fylt av deilig ribbelukt og mennesker jeg er glad i.
Gledelig jul!