Den aller første snøen

Onsdag.
Og det betyr i disse dager tur- og joggedag.
I dag var det 6 kuldegrader og barfrost.
Men veiene var tørre og fine. Og det var sol.
Likevel burde jeg nok tatt på meg en ekstra stilongs...

Turen gikk i etterhvert kjente motbakker opp mot Eiktunet.
Siden det var småhustrig, prøvde jeg å gå på litt.
Formen har blitt merkbart bedre - måtte det vare leeenge...

Jeg passerte Eiktunet uten noen nevneverdig pause:
i dag fikk utsikt være utsikt...
Øverby Stadion var nemlig det egentlige målet for dagens tur.
For her skulle det jogges.
Eller - rettere sagt - her skulle gå og jogges.

Løypa var dekket med et tynt lag av frost,
men det var likevel ikke spesielt glatt.
Og løypa er stort sett uten utfordringer i form av bratte stigninger.
Det er rett og slett en fin løpetrasé for nybegynnere.

Jeg er nå kommet frem til uke 2, dag 1 i Grete Waitz sitt løpeprogram.
Løpeprogrammet for oss som begynner på scratch.
Eller i mitt tilfelle - Scratch minus (finnes det?).
Dagens program ser slik ut:

5 minutter gange
1 min jogg / 1 min gange x 4
2 min jogg / 2 min gange x 2
1 min jogg / 1 min gange x 2

I det jeg skulle begynne å jogge, kom en dame med barnevogn.
Ganglaget var kjapt.
Så kjapt, at hun med største sannsynlighet ville passere meg.
Selv om jeg jogget.
Den ydmykelsen ville jeg gjerne unngå.
Så da hun valgte å gå mot klokka, gikk jeg med.
Mot venstre. Hjerteveien.

Det gikk sakte, sakte, sakte.
Og jeg kjente noen mistenkelige vondter knyttet til senefestet på innsiden av knærne.
( Bør kanskje legge inn en sykkeløkt i uka? Evt litt styrke? Hmm...)
Men utover det gikk det ganske greit.

På tur hjem begynte det å snø.
Den aller første snøen.
Riktignok bare noen ganske få fjoner.
Men snø er snø.
Og snø gir gir næring til godfølelsen før jul.
Det er tross alt 7. desember...