Det har blitt lite turgåing denne uka.
Unnskyldninger er det selvfølgelig flust av:
1. Dager med dialyse er for meg uforenlig med tur.
2. Dagen derpå har vært like uforenelig med tur.
3. Det har vært voldsomt kaldt.
4. Få krefter = beinhard prioritering = Sønn og Mann først
Men i dag fantes det ingen unnskyldninger.
I det siste har søndag vært nærmest synonymt med ski.
Men i dag bestemte vi oss for å bytte ut ski med spark.
Spark kan være et ork å "drasse" på i oppoverbakker.
Men desto morsommere er det å suse nedover igjen etterpå.
Min Sønn var i tillegg utstyrt med mammas GPS.
Han telte ivrig metre og kilometre.
Og oppdaget at det er forskjell på
en oppover-kilometer og en nedover-kilometer.
Særlig når man har spark.
Vi var ikke de eneste som var på sparktur.
Halveis oppe i bakkene, møtte vi tre gode naboer.
De var ute i samme ærend:
Sparktur til Eiktunet.
Dermed hadde vi turfølge.
Inne på selve Eiktunet, ventet nystekte vafler og ferske skoleboller.
Skolebollene var alene verdt alle oppoverbakkene.
Etterpå kappkjørte Min sønn og Min Mann med naboene.
"Vårt lag" vant!
Selv tok jeg en ekstra sving oppom Bergstoppen.
Noen barn og voksne akte på Bergsjordet.
Ellers var det stille og rolig.
Og fantastisk deilig å være tilbake på tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar