Å stikke innom en tur

Før var det vanlig å bare stikke innom en tur.
For en svartkopp og en prat ved kjøkkenbordet.
Uformelt og trivelig.

I dag besøker man sjelden noen med mindre man blir invitert.
Invitasjonen foreligger da gjerne i god tid.
Og innebefatter et skinnende rent og ryddig hjem.
Samt 3-retters middag.
Eller mer.
Veldig koselig, selvfølgelig.
Men jeg savner litt det spontane besøket.
Det å bare stikke innom en tur.
Er det fremdeles lov?

Min Mann og jeg ville forske litt i dette.
Vi tredde på oss turskoene, kledde oss for kuldegrader og dro ut på oppdrag.
Oppdraget bar kanskje preg av litt lite guts:
Vi ville stikke innom noen slektninger.
Og vi jukset litt - vi sendte en melding og skrev at vi var ventende.
Men man må lære å gå, før man kan begynne å løpe?

Og vi ble svært godt tatt i mot.
Det ble riktignok ikke kjøkkenbord og svartkopp.
Men te og nystekte vafler i sofakroken var ingen dårlig erstatning.
Stemningen var avslappet og koselig.
Ikke noe stress. Ikke noe mas.
Uformelt og trivelig.

Kanskje det er på tide å gjenoppta tradisjonen med
å bare stikke innom...