Min Sønn, Min Mann og meg skulle prøve skiene.
Det vil si - vi var alle tre innstilt på bortoverski.
Inntil 5 minutter før avreise.
Da ble Min Sønn invitert med i alpinbakken.
Valget var enkelt.
Slalom er supermorsomt.
Så da ble det tur i tosomhet på Min Mann og meg.
Og det kunne fort blitt en tur i ensomhet.
For Min Mann.
Min form er ikke helt på høyden for tiden...
Men jeg orket ikke tanken på innetilværelsen.
Så tur ble det.
Vi satset på gode, gamle Haugrunden.
Mine ski var noe bakglatte.
Men siden det kun er èn grøvre oppoverbakke, gikk det greit.
Og Min Mann var særs tålmodig.
Vi ble forbigått av mange.
Stolte barn i barnehagealder strenet forbi.
Da var det fint å kunne stoppe opp å slå av en prat med kjentfolk.
Gata vår var meget godt representert i skisporet.
Men sliten var jeg og sliten er jeg.
Uansett er det nydelig å komme seg ut i vår vakre natur.
Og vel hjemme koste vi oss med te og nybakte boller.
Ikke min bragd, det heller.
Kjære Mor Godhjerta leverte godsakene på døra.
Og de var nydelige!
Og Min Sønn?
Han har kost seg glugg i hjel i bakken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar