søndag 8. januar 2012

Folkevandring










Min sønn og jeg skulle prøve skia i dag.
Min mann, også.
Men han skulle gå en skikkelig Mannfolktur.
Vi har tross alt nylig feiret nyttår, så treningsiveren er stor.
Han skulle - som seg hør og bør for en gubbe - gå Gubberudrunden.

Min sønn og jeg hadde også satt oss et hårete mål,
som det heter på mannfolkspråket.
Vi skulle gå en mil. Og litt til.

Utgangspunktet for turen var Skistua.
Det var sol, suverene skiløyper og seks minusgrader.
Sekken var i tillegg fylt med masse motivasjon.
I form av saft og sjokoladekjeks.
Underveis traff vi mengder med blide mennesker i alle aldre.
Vi var del av en folkevandring.

Enkelte var kanskje litt mindre begeistret for denne folkelige mobiliseringen.
Det var træningskara.
De som halser avgårde med målrettet birkenblikk.
Det var nok ikke slalom de hadde i tankene da de sto i smørebua før søndagens skitur.
For her var det hyppige hindringer som måtte forseres:
barnefamiliene var mange.

Min sønn og jeg var en av dem.
Og som vi koste oss!
Selv om Min sønn syntes mamma´n brukte vel mye tid i oppoverbakkene.
Til gjengjeld kunne jeg pese ham litt når det gikk nedover.
Av og til er det en fordel å ha tung sekk...

Tilbake på Skistua hadde vi gått 12,2 kilometer.
Det kvalifiserte definitivt til nystekte vafler.
Min sønn fortærte endog to vaffelplater.

Dessuten erklærte han at han ville gå 20 mil denne vinteren.
Så det var tydelig at skituren ga mersmak.
Jeg kan ikke annet enn kaste meg på den utfordringen...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar