søndag 28. oktober 2012

Frost













Det er ikke så mange ting som kan måle seg med rimfrosttur.
Hvite strå, skjøre isflak på små innsjøer, faste, fine stier.
Solstråler gjennom bare greiner...

Jeg liker godt den knasende lyden fra tynn is på frossen vanndam,
under skosålen. Den litt kilende følelsen det gir. I sjela.
Minner fra dengang skostørrelsen var (enda) mindre.
Samtidig går jeg oftere forbi en fristende, frossen vannpytt nå enn før.
For mønstrene isen skaper er ofte ytterst vakre.
Et av naturens mange kunstverk.

Jeg håper jeg får beholde rimfrosthøsten riktig lenge.
Men jeg tviler. Det er visstnok meldt snø.
Mengder med snø.

Ps:   Turen gikk forresten i lett terreng til Mæhlumsetra.

Ps2: Min mann og jeg har tydeligvis en vidt forskjellig oppfatning av turlengde.
        Min mann hevdet hardnakket at vi hadde gått 8 km tilsammen
        (noe som er helt utelukket...), mens jeg holdt en knapp på 3 km.
        (var villig til å strekke meg til max 4 km).
        Konklusjon: Neste gang må jeg ta med GPS!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar