tirsdag 16. oktober 2012

Skogenes skog


















Våknet med verandaleppe.
I tillegg svimmel og kvalm.
En eller annen allergisk reaksjon, sannsynligvis
- men mot hva?
En ting var sikkert - jeg kunne ikke bevege meg utendørs.
For her snakket vi ansikt egnet til å skremme Fanden på flatmark.

Men Mor Godhjerta visste råd.
Utpå dagen hentet hun meg i bil.
Og sammen kjørte vi til Skogenes skog.
En slik skog hvor du aldri møter folk.
Der det vokser skjegg på trærne.
Der mose dekker skogbunnen.
Irrgrønn og innbydende. Myk å trå på.
Og der hvor ingen har ryddet opp etter Dagmar.

I Skogenes skog kunne vi rusle i fred for blikk
- jeg med litt ustøe skritt
- alt mens vi speidet etter traktkantareller (som vi ikke fant).
Trekke frisk luft ned i lungene. Suge inn synsinntrykk:
Et veldig rotvelt. En mosegrodd maurtue. Ei steinrøys. Høstblader.
De gode luktene. Bekken. Hundene som springer.

Mye bedre enn å ligge i ei seng. Mye bedre!
Så får det heller være at hodet ikke hang helt med.

Etterpå koste vi oss med hjemmelagede hjortekjøttkaker.
Og skrellet mengder med gråpærer til årets juledessert:
Safrantrekte pærer...

Tenk at en dag om begynte så dårlig, kunne ende så bra...

Ps: Gutta tilbrakte kvelden på klatrekurs.
Yngstemann hadde stjerner i øynene etterpå
- jeg ante ikke at han hadde klatret sååå høyt...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar