fredag 19. oktober 2012

Telefon, te og turglede

I det siste har jeg stort sett gått tur på steder med lite stigning.
(Med unntak av Skreikampen, selvfølgelig. Men det var som kjent idioti...)
Det var det på tide å gjøre noe med.
Derfor satte Kahlua og jeg kursen mot Eiktunet.
Noe som betyr evig oppover.
Unødvendig å skrive at tempoet var (mer enn) moderat..?

Halveis oppe i bakkene, spilte telefonen.
Det var RH: Innleggelse på mandag, operasjon på tirsdag.
Ikke transplantasjon, dessverre.
Men - altså - operasjon...
(Ikke min favorittsyssel på jord...)

Endelig oppe på Eiktunet, møtte vi Mor Godhjerta og hund.
Vi fant oss en kvilebenk inntil en gammel husvegg,
med utsikt mot tjern og høstkledde bjørker.
Der ble det te, havrekjeks, humor og alvor.
Mens hundene lekte med hverandre.

Etterpå kjørte Mor Godhjerta oss hjem.
I dag ble det en ren opp(over)tur!
Tross alt...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar